En fork er en teknisk endring i protokollen til en blokkjede (reglene den kjører etter). Hver gang et kryptonettverk må endres, gjennomgår det en fork.
En fork skal forbedre blokkjeden på en eller annen måte, for eksempel ved å øke den maksimale blokkstørrelsen. Noen forks splitter et nettverk for godt, andre gjør det ikke. Derfor er det nyttig å dele dem inn i «harde» og «myke» forks.
Hva er en hard fork?
En hard fork er en endring i protokollen til et blokkjedenettverk som flertallet av nettverkets brukere må godta for at den skal bli gyldig. Når den er gjennomført, blir alle transaksjoner fra brukere som ikke har godtatt endringen, ugyldige. Alle transaksjoner fra brukere som har godtatt forken, forblir gyldige.
Harde forks planlegges til når Bitcoin når en bestemt fremtidig blokk (alle Bitcoin-blokker er nummerert), og gjennomføres ved den blokken. De godtas eller avvises gjennom signalisering fra minerne, som skjer i en fastsatt periode før forken lanseres. For å signalisere legger en miner til et spesielt dataelement i et visst antall blokker. Du kan tenke på dette som en ja-stemme for forken. En miner som ikke gjør dette, stemmer nei.
Det er vanskelig å oppnå nok signalisering for en hard fork, fordi alle minerne må godkjenne den for at den virkelig skal fungere.
Hva er et eksempel på en hard fork?
Bitcoin Cash, en kryptovaluta som nå har sin egen blokkjede, kom fra en hard fork av Bitcoin-nettverket. I 2017 spisset debatten om hvordan Bitcoins maksimale blokkstørrelse skulle økes, seg til. To store grupper vokste frem: den ene ville øke antall megabyte tillatt i hver blokk, den andre ville ha en løsning som ikke direkte økte den maksimale størrelsen på hver blokk.
I august 2017 ble Bitcoin hard-forket for å øke maksimum til 8 megabyte per blokk, blant annet. I stedet for å samles til én blokkjede igjen, fortsatte to blokkjeder å eksistere. Det skyldes at Bitcoin-brukerne nektet å ta i bruk endringen, og at de som innførte den, nektet å slutte å mine sin alternative versjon av Bitcoin. Denne alternative versjonen ble Bitcoin Cash.
Dette er et forenklet bilde av hvordan en hard fork fungerer, men det gir deg det grunnleggende for å sette deg mer inn i det senere.
Hva er en myk fork?
En myk fork (soft fork) har mye til felles med en hard fork. Begge innfører en bestemt teknisk endring i protokollen til en blokkjede, begge må planlegges til en bestemt blokk, og det må signaliseres for begge.
Forskjellen er at myke forks er «bakoverkompatible». Når forken er gjennomført, er det ikke obligatorisk for alle å ta den i bruk. De som ikke vil, kan fortsatt delta i Bitcoin-nettverket, enten de er minere eller vanlige Bitcoin-brukere.
Hva er et eksempel på en myk fork?
SegWit er kanskje det mest kjente eksemplet. Det var den myke forken som påvirket opprettelsen av Bitcoin Cash. Omtrent samtidig med Bitcoin Cash-forken ble SegWit gjennomført som en alternativ løsning på problemet med blokkstørrelsen beskrevet over.
I stedet for å øke antall megabyte hver blokk kunne romme, fjernet SegWit kravet om et dataelement i hver blokk som kalles en signatur. Det ga plass til flere transaksjoner i hver blokk uten å øke den maksimale størrelsen.
Ikke alle Bitcoin-noder (minere, lommeboktilbydere og alle med en full kopi av Bitcoin-blokkjeden) har tatt i bruk SegWit ennå. Derfor finnes det nå to typer Bitcoin-adresser for å sende og motta: de som støtter SegWit, og de som ikke gjør det.
Merk: Ethereum er ikke en fork av Bitcoin. Den ble bygget med egen kode og egen blokkjede.